

Jeg kom fram til Da Nang kl. 7:30 mandag 9. juni, og tok en taxi til hotellet, koster meg 300 000 dong. Men hotellet sa at det egentlig skal koste 100 000.
Vel framme fikk jeg et midlertidig rom, og jeg pakket ut badedrakten med en gang, og spaserte ned til stranden. Tok kontakt med en ung dame som satt på en solseng. Hun var der med mannen og sønnen sin på ferie. De skal reise tilbake til Hanoi i morgen.
Jeg fikke min velfortjente svømmetur etter mange timers busstur (ca. 22 timer) med noen pauser innimellom. Bussen lukte spy etterhvert fordi det var en dame som kastet mye opp. Jeg sendte ned til henne en reisesyketablett. Tror det hjalp litt. Skal heretter ta fly over en så lang strekning. Men jeg skulle se mye av landet, men det var ikke mye å være imponert over. Rismarker, slitte og forfallende hus og slik. Selvom det kan være sjarmerende det også. Bussen er helt greit, behagelig ligge plasser, med aircondition.
Om natta var det mange lys på havet. En amerikaner som reiste med samme buss fortalte at det er fiskere som er ute og lyse etter fisk. Det er om natta de kan se fisken, så fanger de den med håven sin, slik jeg forstod det. Det var tusen på tusen med lys der ute. Ja, jeg ble kjent med en amerikaner som har bosatt seg i Vietnam. Han har til og med fått seg en vietnamesisk familie. Spurte han om han ikke lengter tilbake til California, det gjør han visst ikke, men familien der savner han. Han var i følge med en bitteliten og søt gammel vietnamesisk dame, som snakker utmerket engelsk. Fikk ikke tatt bilde av henne, dessverre.
Etter svømmeturen gikk jeg til nærmeste restaurant og spiste en ukjent fisk. Fikk servert salatblader med kravlende maur til fisken. Jeg ba de om å fjerne salaten, og gi meg ris istedenfor. Mistet litt apetitten pga. alle insektene. Men fisken smakte greit nok. Det var 2 unge menn som tilberedte maten min. Han ene klimret på gitaren.
























Hei Mia. Morsomt å følge din blogg. Til sommer skal vi til Danang. Vi gleder oss. Jeg er litt enig med deg at veien gjennom Vietnam kan virke kjedelig men det som gleder meg mest er alle syoppene langs veien når vi kjører leie bil. Alle menneskene man møter. Jeg snakker vietnamesisk så det hjelper mye. Snakker du vietnamesisk? Det er så mosomt å bli kjent med dem. Det blir liksom mer enn bare rismarkedet. Fisken du fikk servert elsker jeg. Den heter ca loc. ( jeg tror amerikanerne kaller slange fisk. Den ruller i ris papir og grønnsaker og dyper i endeiig saus. Det føsrte min far serverte meg da jeg var hjemme på besøk første gang etter 17 år i utlendigheten. God tur videre. Du skal vel til Hoi An, Hue og Hanoi?
Hallo lille Mia.
Godt og høre at du har det fint på alle måter og opplever positive ting på din vei rundt omkring i Vietnam. Spennende og følge med på bloggen din.
God tur videre:)
klem Ragnhild
Takk skal du ha Ragnhild!
Håper du koser deg i Oslo! 🙂